...født med den hovedoppgave å være seg selv!

Matteus 10, 38 – 39...: ----å være seg selv.

Det å være et menneske er å ha blitt født til det formål; å være seg selv. Men det betyr ikke å være seg selv nok, ikke bry seg om eller ta hensyn til andre. Vi mennesker er skapt i Guds bilde og har i oss noe av guddommens vesen selv etter syndefallet slik at omsorgen og hensynet til andre er en del av oss selv. Når jeg sier at den Sønnen får frigjort er virkelig fri og at frihet er å leve som en egentlig vil sier folk at da kan en jo stjele, myrde og leve i synd. Da lurer jeg på om det er slike ting de egentlig vil og da blir de fornærmet på meg!

Nå blir det ofte forkynnt at vi skal bli mer lik Jesus, det høres ut for at vi alle skal bli små jesuser og når vi så har blitt det skal Guds vilje oppfylles i vår verden. Jada, vi skulle alle bli småjesuser og da ville verden virkelig forstå alt og la seg frelse. Dette høres fromt og hellig ut selvsagt, men er det i samsvar med Bibelens lære, og Bibelens lære må vel kunne antas å være uttrykk for Guds vilje!

Leser vi salme 139 ser vi der at allerede da vi var et foster så Guds øyne oss, vi ser at Gud selv dannet oss i mors liv til det vi skulle bli og at våre dager er planlagt før vi blir født. Vi er altså som mennesker ikke et resultat av tilfeldig sammensetning av gener, men av en plan fra Skaperens side for det enkelte mennesket. Paulus skriver om seg selv at Herren utvalgte han fra mors liv av og kalte ham ved sin nåde og selv om Paulus i sin ungdom var den største av motstanderne til de første kristne fikk han etter sin frelse en utrolig oppgave av Gud, og det var nettopp denne oppgave han var dannet til i mors liv!

Jesus sier noe underlig et sted, han sier at den som mister sitt liv for hans skyld skal finne det! Det var vel det Paulus opplevde. Ved sin frelse mistet han jo alt det som før var hans liv, men det var nettopp da han fant det liv som egentlig var hans – det han var dannet til! Og vi leser jo hvordan dette livet hans var og vi forstår at han ikke ville valgt noe annet for all verdens vellykkethet og rikdom, Han vitner selv om det og sier: » For meg er livet Kristus og døden en vinning!» Da romerne halshugget Paulus var det altså Paulus som seiret og ikke de.

Hellighetsidealet for mange kan synes å være det å utslette seg selv og egen personlighet mens det å være seg selv ses på som å være egoistisk og selvsentrert. Det står om Moses at han han « aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter for han så fram til lønnen...» Dette forteller at Moses opplevde de menneskelige rikdommmer ved hoffet som mindreverdige i forhold til det han ble tilbudt av Herren, han fulgte altså sine egne meninger om rikdom og kan da muligens betraktes som egoistisk. Nå vil jeg nok tro at han til tider savnet dundynene, den fine maten og andre lukseriøse ting ved hoffet, men dette ga han avkall på fordi livet med Herren var rikere. Moses er et godt eksempel på det Jesus sa om at den som mistet sitt liv for hans skyld skulle finne det, og når vi leser historien om Mose fødsel og oppvekst kan det ikke være tvil om at dette var en del av Guds plan og at denne planen var det Moses som var født til! Moses visste det nok selv og innerst inne, men han handlet før tiden og måtte vente i 40 år før Gud satte planen ut i livet. Vi leser også i Hebreerbrevet 12, 2 at Jesus «.. for den glede som ventet han led tålmodig korset uten å akte på vanæren...» så det ser ut for at Jesus, på samme måte som Moses, så fram til lønnen som opplevdes som rikere enn ære fra mennesker.

Jesus sier og at den som ikke tar sitt kors opp og følger Ham ikke er ham verd og da kan en vel lure på hva han mener med det. Skal vi alle på samme måte som Ham bære våre kors opp på Hodeskallestedet og korsfestes? Nå sier ikke Jesus at vi skal ta hans kors, men våre egne kors. Har vi noe kors da?
Jesus kom til verden for å frelse syndere, han kom for å ta straffen på seg for at vi skulle bli fri derfor var det slik at han ble født til å korsfestes. Dette var hovedhensiketen med hans liv, Guds kall til ham og meningen med hans fødsel. Hans kors var Guds plan for hans liv her på jorden! Vårt kors er Guds plan for våre liv her på jorden, det er å leve det liv vi er designet for fra mors liv og det er først da et menneske blit helt lykkelig og fri etter min mening. La oss lese Jakobs brev, kapittel i og vers 25. Det lyder slik: « Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.»
Jeg tror at det her er snakk om det liv og den gjerning Herren har tenkt oss til, han sier jo at han har lagt gjerningene ferdige foran oss for at vi skal vandre i dem og det er da vi opplever å leve vårt eget liv fullt ut og er lykkelige.

Forstår jeg Gud fullt ut og hans veier? Nei det gjør jeg ikke og til tider lurer jeg på hva Han driver med. Tenk at Jesus virket bare i 3,5 år i Israel, han ga tusener av mennesker et bedre liv ved å helbrede, løse og sette fri. Hvor mange kunne han hjulpet om han hadde begynt som barn og virket til han ble 50 år og så korsfestet. Moses ventet i 40 år på at Guds klokke skulle starte, hvor mange led av folket i Egypt i løpet av den tiden? Paulus satt i fengsel i lang tid flere ganger i løpet av sin tjenestetid og den ble avbrutt ved at romerne halshugget ham. Dette forstår jeg like lite som det jeg forstår av Guds plan med mitt liv her jeg sitter, men jeg velger å tro at selv om jeg ikke forstår det er det likevel hans plan og derfor det rette. Jesus sier jo at hans får hører hans røst og følger ham, og at en fremmed følger de ikke fordi de ikke kjenner den fremmedes røst!

Mange ganger har jeg lurt på hvorfor jeg er den jeg er, hvorfor er jeg så påståelig og hvorfor følger jeg ikke strømmen? Det dukker opp en del røster i tiden til stadighet, de siterer skriftsteder, de skryter av store ting som skal skje og har skjedd og de oppfordrer til å følge dem og deres rettninger og teorier. Men det byr som oftest imot det en selv føler og opplever som rett selv om det kan høres så fint ut i første omgang. Er dette fordi jeg er kritisk og egosentrisk, er det fordi jeg er missunnelig på deres fremganger eller er det rett og slett fordi det er en fremmed som taler gjennom dem slik at jeg ikke kjenner igjen hyrderøsten? Fordi jeg ikke hører klangen av sølvet fra trompeten!

Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten! Vel, de fleste har jo ører, men ikke alle har «øre for musikk» så det han mener må jo være det å ha øre for å høre det åndelige bak ordene. Men da må en jo stole på sitt eget øre og tro at det er gitt oss av han som dannet oss i mors liv. Da må vi altså stole på oss selv og holde oss selv våkne slik at vi skiller det edle fra det uedle, hører forskjell på sølvtrompeten og messinghornene.

Paulus skriver et sted at alle kan tale profetisk og at de andre da skal prøve det som blir talt. Hvordan skal vi så kunne prøve det? Vi kan ikke prøve det ut fra annet våre egne følelser og meninger om hva som er rett, våre egne åpenbaringer i skriften og det skriften viser oss personlig når vi gransker den. Vi må altså være tro mot oss selv og derved tro mot han som har skapt oss og dannet oss. Jeg mener at et mesterverk ikke kan være mer tro mot mesteren enn det å være seg selv fullt ut. Jeg er ikke ekspert på kunst, men jeg vil tro at det som kjennetegner et kustverk er at det ikke er kopi av noe, men et genuint verk beregnet til å stå på egne ben. Jeg vil og mene at mesteren for verket legger mye av seg selv i det og det er kanskje det som gjør det så spesielt og som skiller mesterverk fra plagiater. Når Skaperverket i sin helhet inneholder millioner av variasjoner som fungerer som en helhet, hvorfor skulle vi da forsøke å gjøre oss selv til dårlige kopier?

Nå sier ikke skriften at vi skal være små Messiaser, den sier at vi alle er et lem på den store, den sier at vi er lemmene på legemet og at det er han selv som er hodet. Når det derfor forkynnes at vi skal være mer lik Jesus må det forklares hva som menes med det. Han var tro mot sitt kall og det han ble født til, han var sikker i sin sak og vandret ut fra sin overbevisning uansett hva andre sa eller gjorde, han handlet ut fra sin egen forståelse om hva som var Faderens vilje og plan. Er det dette som menes er jeg med på det, men når det legges på det plan at vi skal gjøre det han gjorde, utrette det han utrettet og mer enn det er dette feiltolking av skriften og Anklagerens forsøk på å føre de troende inn i missmot og håpløshet, i fariseersk hykleri eller frafall.
Troen gir Herren ære, den bygger på hvem Han er, hva Han gjør og har gjort, ikke på hva vi selv formår. Troen gir Skaperen ære ved å hvile i det en er skapt til og la Han føre og lede gjennom livet.